LA MINNET LEVE: En god nekrolog hedrer den avdøde og kan inspirere dem som leser den.
Hvilke minneord skal du skrive på Facebook eller i avisen?
Kanskje har du en venn, kollega eller bekjent som er død, som du tenker at flere burde få vite om? Enten du vil publisere noe i sosiale medier eller i avisen er det lurt å tenke gjennom hvordan du kan oppsummere og videreformidle et helt liv på relativt kort plass.
– En nekrolog er en fin måte å formidle engasjementet og interessene til den avdøde på. Alle mennesker har en historie det er verdt å fortelle noe om, sier Svein Arild Andås, daglig leder i Andås Begravelsesbyrå.
Enten det er på din egen Facebook-side, i bedriftens intranett eller et tidsskrift er målgruppen mennesker som ikke kjente avdøde. Slik skiller teksten seg fra en begravelsestale eller det du skriver til pårørende.
Men hvordan skriver man en nekrolog?
En nekrolog er en offentlig tekst om en person som er død. Vanligvis bruker man ordet om tekster som står i en avis, men det kan også være i sosiale medier. Nekrologer kalles også minneord. En nekrolog blir vanligvis publisert relativt kort etter dødsfallet.
En nekrolog inneholder alltid navnet til den som er død, og er oftest en liten biografi. Den kan også inneholde historier, dikt eller andre elementer.
Avisene publiserer gjerne nekrologer over kjente mennesker, og noen av disse nekrologene er ferdigskrevne på forhånd. De fleste nekrologene er over «vanlige mennesker». Hvem som helst kan skrive en nekrolog og publisere den på internett. Det er opp til avisredaksjonene hvilke nekrologer de tar inn.
En dødsannonse er en offentlig annonsering av at en person er død, som bestilles av nærmeste pårørende.
– Vi i begravelsesbyrået hjelper de pårørende med å utforme dødsannonse. Dødsannonsen inneholder navn, fødsels- og dødsdato, pårørendes navn og informasjon om begravelsen. Man kan også velge å ta med dikt eller andre tekster. Dødsannonser publiseres i avisen og på minnesiden, sier Svein Arild.
En nekrolog er gjerne skrevet av andre enn nærmeste pårørende. Det koster ikke penger å publisere nekrologer i avisen, slik det gjør for dødsannonser, men avisens redaksjon velger hvilke nekrologer de ønsker å publisere. Nekrologer kan publiseres i sosiale medier, tidsskrifter (gjerne innen feltet avdøde jobbet) og aviser.
– Å skrive en nekrolog er en fin måte å hedre den avdøde på. De fleste pårørende blir glade når noen forteller offentlig om den de var glad i, sier Svein Arild.
En nekrolog bidrar til at personen, dens virke og dødsfallet blir kjent for flere. Dette kan være særlig aktuelt for å løfte frem en persons arbeidsliv, engasjement og interesser. Gjennom dette kan nekrologen bidra til å fortelle en historie som er større enn det enkelte livet.
– I tillegg kan det å skrive være viktig i sorgarbeidet. Når man velger ut de riktige historiene og ordene, tenker man også gjennom minnene man har. Vi ser at mange liker å snakke om den som er død, og reflektere over betydningen av det menneskets liv, sier Svein Arild.
Det er ikke nødvendig eller pålagt at noen må skrive nekrolog.
Å fortelle om den som er død, er en måte å la ettermælet leve videre. I Håvamål, en samling av oldnordiske visdomsord, står det:
Fe dør,
frender dør,
en sjøl dør på samme vis;
men ordets glans
skal aldri dø
i ærefullt ettermæle.
Nekrologer skrives vanligvis ikke av nærmeste pårørende, men venner og kolleger. For offentlige personer kan det være mennesker som ikke kjenner den avdøde.
– Det viktigste er at nekrologen skrives av noen som har noe å fortelle, og som ønsker å skrive en god tekst, sier Svein Arild.
Når flere skriver sammen, kan det fort bli «minste felles multiplum». Det er lurt å hente innspill og få tilbakemeldinger fra flere, og da kan dere godt skrive flere navn under, selv om ikke alle har skrevet nøyaktig like mye.
– «Hvis du ikke har noe pent å si, trenger du ikke si noe i det hele tatt» er en god tommelfingerregel. Det betyr ikke at du skal lyve eller bare skrive positive ting, men du bør tenke deg om hvis det er konflikter, sier Svein Arild.
Hvis du er usikker på om pårørende synes det er greit at du skriver en nekrolog, kan du spørre.
– Det kan være forskjellige hensyn å ta. Noen ønsker ikke oppmerksomhet, andre ganger er det konflikter, og noen ganger er det spesielle ting knyttet til dødsfallet. Rett etter et dødsfall er det mest for de pårørende å forholde seg til. Du kan derfor gjerne vente noen dager før du tar kontakt med det som ikke må gjøres, sier Svein Arild.
Vi har lang erfaring med å hjelpe.
Ta kontakt med oss for flere råd.
Svein Arild Andås viser stolt fram første elektriske bårebil på Sørlandet. Bilen er et viktig
ledd i den grønne satsingen til Andås Begravelsesbyrå. Foto: Kjartan Bjelland /
Fædrelandsvennen
Vi er glad for å kunne presentere Sørlandets første elektriske bårebil! Se hva FVN skriver om bilen og våre tanker om miljø og bærekraft:
Hva gjør et begravelsesbyrå på vei mot økt bærekraft og grønnere profil? Da kjøper de en Tesla, kutter den i to, forlenger den med 80 centimeter og får en utslippsfri bårebil.
Tor Mjaaland
Andås Begravelsesbyrå i Kristiansand har historie tilbake til 1933. Miljø og bærekraft er blitt stadig viktigere, og firmaet får i disse dager overlevert en Tesla begravelsesbil.
Bilen er den første elektriske bårebilen på Sørlandet og nummer fire i Norge. Den har vært gjennom en total ombygging i Tyskland og er nå klar til bruk i hele Agder.
– Vi synes det er viktig å vise en tydelig miljøprofil utad, sier fjerde generasjon i Andås begravelsesbyrået, Ingrid Andås Kolstad. Som gravferdskonsulent og administrativ leder i firmaet har hun hatt spesielt ansvar for miljøsiden og er stolt over å ha vært første byrå i landet med Miljøfyrtårnsertifisering. Det skjedde allerede i 2001 med diplom undertegnet daværende ordfører i Kristiansand, Bjørg Wallevik.
Og da er det naturlig å tenke miljø også når det gjelder firmaets biler. En Tesla Model S er blitt bygget om og forlenget i Tyskland. Bilen er levert av Karmøy Bilsenter, en sentral leverandør av biler til begravelsesbransjen. I en årrekke har firmaet arbeidet sammen med bransjen og utviklet begravelsesbiler for det norske markedet.
Daglig leder og eier i Andås Begravelsesbyrå, Svein Arild Andås, forøvig far til allerede nevnte Ingrid, viser gjerne fram bilen der det meste av ny teknologi er tatt i bruk. Bilen er nesten seks meter lang etter å ha blitt kuttet i to i Tyskland og forlenget med ca 80 cm.
Sammen med eier og daglig leder av leverandøren fra Karmøy Bilsenter, Jan Erik Naley, demonstrerer han hvordan side- og bakvinduer «frostes» og ikke lengre blir gjennomsiktige med et enkelt tastetrykk. Og hvordan det automatisk åpner seg skuffer på siden av bilen der viktig utstyr kan plasseres.
Rolf Ohlrog fra Hamburg-distriktet har vært teknisk konsulent for den avanserte bårebilen og forteller om 15 års erfaring med å bygge biler for norske begravelsesbyråer. Både han og Naley er tydelig på at bransjen har utfordret dem på miljøsiden, men at det er et begrenset utvalg av biler som kan godkjennes som bårebiler. Kravet til bårerommet er at det må være på minimum, 2,25 meter lengde.
– Norge har andre krav og spesifikasjoner enn andre land, derfor må vi tilpasse bilene til det norske markedet, forteller Ohlrog.
Den nye Tesla Model S bårebilen ble nylig presentert på landskonferansen til Virke Gravferd, bransjeorganisasjonen for norske begravelsesbyråer. Og bilen vakte stor interesse der den var utstilt i «Vipers-hallen» i Aquarama sammen med fossile utgaver av andre typer begravelsesbiler.
– Vi er trygg på at den elektriske bårebilen vil dekke vårt behov på en god måte, samtidig som vi profilerer oss som en miljøbedrift, sier Svein Arild Andås, tredje generasjon i firmaet etter bestefar Anton som startet det hele i 1933. I 1943 kom bror til Anton, Thorvald med, og i 1975 overtok faren, Jann Gunnar Andås roret. Dagens leder har vært med siden 1981 og hatt daglig leder-ansvar fra 1999.
Han forteller om et distrikt fra Mandal via Bykle til Grimstads grense, og mener at rekkevidde og gode lademuligheter gjør at bilen vil fungere svært godt. At landskonferansen var et riktig tidspunkt å presentere bilen på, er han tydelig på.
– Hele bransjen er inne i en grønn omstilling, og ett av temaene under konferansen var nettopp bærekraft og «grønn gravferd», forteller han. Nøyaktig pris på bilen har han ikke, men opplyser at rundt halvparten av kostnaden er grunnpris for bilen, den andre halvparten gjelder ombyggingen.
Og datter Ingrid Andås Kolstad supplerer gjerne med litt stolthet over at familiefirmaet lenge har vært opptatt av miljøaspektet:
– Mange kolleger lurte på hvorfor vi lot oss sertifisere som Miljøfyrtårsbedrift for rundt 20 år siden. Velvitende om at det krever en god del arbeid, rapporter om drivstofforbruk, strøm, avfallssortering og mye annet. Og at vi må være offensive og komme med nye tiltak for å beholde sertifiseringen.
Helt nytt er det ikke med elbiler hos Andås begravelsesbyrå. Siden 2012 har de hatt en liten elektrisk personbil som brukes hovedsakelig til besøk for samtaler i hjemmet, pluss andre turer i tjeneste.
– Når vi ser den flotte, nye elektriske bårebilen, er jeg ikke i tvil om at dette har vært en riktig og langsiktig miljøsatsing, sier Ingrid Andås Kolstad.
– At Andås Begravelsesbyrå anskaffer en elektrisk bårebil, er definitivt et viktig signal til resten av bransjen.
Det sier Gunhild Melbø Tajet, daglig leder i byråsammenslutningen Heder. Denne består av 33 selvstendige og i stor grad familieeide begravelsesbyråer rundt i landet. Andås er en av medlemsbedriftene.
– Vi er ingen kjede, men et fellesskap som skal styrke og avlaste byråene med administrative oppgaver, som samlinger for ansatte og ledere, drive sentral markedsføring, lage felles hjemmeside og skape et levende facebookmiljø, sier Melbø Tajet.
Hun forteller at bærekraft er blitt stadig viktigere, men peker også på at det er en bransje som langt fra er blant verstingene når det gjelder miljøsynder.
– Vi har alle et ansvar for å feie for egen dør og gjøre noe med det vi kan påvirke, som energiforbruk, transport og avfallshåndtering, sier Tajet som jobber med å få flere byråer miljøfyrtårnsertifisert.
– Så langt er det bare fire av 33 medlemsbyråer som er sertifisert. Jeg prøver å legge til rette gjennom samarbeid slik at det blir enklere å få til økt miljøfyrtårnsertifisering, sier lederen i Heder, som bruker enhver god anledning til å framsnakke bærekraftarbeidet.
Hun viser til en undersøkelse der folk er spurt om hva som er viktig når det gjelder valg av begravelsesbyrå. 59 prosent svarte tilgjengelighet, 50 prosent pris, og bare ni prosent svarte at byrået må tilby bærekraftig begravelse.
– Spesielt i byene tror jeg denne andelen vil øke i tida fremover. Og da er elektrisk bårebil et veldig synlig signal, sier Gunhild Melbø Tajet, som forsøker å legge til rette for at det blir kortest mulig transport når byråene har felles samlinger.