Velkommen! Torsdag 30. mars får du gode råd om utforming og vedlikehold av stein fra steinhuggerne selv. Både Eide Stein As og Sørlandsstein as kommer på besøk. 
Kom innom mellom kl. 12 - 18, men har du ikke anledning kan du selvsagt bare ringe oss for å sette opp et møte. Velkommen!
Velkommen til vårkonsert i Kristiansand Domkirke mandag 20. mars kl. 19.30.
En kveld til å minnes, men og en kveld fylt med håp – og en hyllest til livet.
Vi har fått med oss flere lokale, dyktige musikere:
Bjøro Hildebrandt, sanger og musiker
Trond Holmquist Arntzen, musiker
Andrea Christiane Berglihn, fiolin
Jens Forus, trompet
Elsebeth Lütcherath, orgel
I år er det 90 år siden vi ble etablert i Elvegata, og som 90-åringer flest er vi både lyse og moderne. Vi håper du skal finne glede i et variert program, satt sammen for å ønske våren og de neste 90 årene velkommen. Mye er forandret siden 1933. Uforandret er musikkens evne til å fylle hjertene våre.
Konserten er åpen for alle, med fri entré. Dørene åpnes kl. 19.00.
Del gjerne invitasjonen med familie, venner og bekjente.
Velkommen!
På Tangvall vil byrået nå være å finne i andre etasje over Søgne konditori.
- Her er greie parkeringsmuligheter like utenfor, bygget har heis og vi har et kontor som er egnet for den samtalen vi har behov for. I tillegg er vi i nærheten for de som ønsker hjemmebesøk.
Er du interessert i en jobb ved siden av? Du er kanskje student eller jobber deltid? Nå har vi en ledig jobb som bakvakt. Bakvakt er en fleksibel og spennende jobb hvor du har vakt etter en fastlagt plan og får jobbe etter behov. Dersom du ønsker å komme i kontakt med oss for å se på mulighetene dine hos oss er du velkommen til å ta kontakt med vår Daglig Leder
Svein Arild Andås. Telefon 916 41 207
Over 400 mennesker møtte opp på Fiskebrygga da Hjertefred ble arrangert søndag 6. november 2022. Flere fortalte om en helt spesiell stemning, og for mange ble det en sterk opplevelse.
Tanken bak arrangementet er å skape en arena for fellesskap for de som har opplevd sorg eller savn, og det er ikke tilfeldig at det foregår på Allehelgensdag. Ved å stoppe opp, kjenne etter og stå sammen, kan vi hjelpe hverandre videre. Med lokale og kjente artister fikk vi en minnerik time med vakre toner, fellesskap og håp. Det var Ingrid Andås Kolstad som stod i spissen for arrangementet, og Andås Begravelsesbyrå som lokal arrangør.
Hjertelig takk til:
Oscar Jansen, Aase Helene Røinaas Aabel, Ella B. Eng, Hilde og Hennie Norbakken, Sharrons Dansestudio, Anniken og Elisabeth, Anne Cathrine, Silje og Mattis, Torun Eriksen og Josefine og Oskar.
Alle som kom kunne nyte en kopp varm toddy og nystekte vafler mens det knitret fra båltønnene.
Tusen takk til alle som kom, velkommen igjen til neste år!
Begravelser etter Den norske kirkes ordning er fortsatt mest vanlig, men stadig flere har blitt klar over muligheten for en livssynsåpen begravelse, og det er blitt mer utbredt. Men hva er en livssynsåpen begravelse?
– Vi er vant å ta regien ved store begivenheter i livet som dåp, konfirmasjon og bryllup, men også for å markere livets slutt. De etterlatte ønsker større innflytelse i utformingen av seremonien som i større grad speiler personen som gravlegges, sier Svein Arild Andås, daglig leder i Andås Begravelsesbyrå.
I Gravferdslovens §1 står det at «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn». Når et menneske dør er det den som har ansvar for gravferden som avgjør om det skal være en seremoni, og om det skal være en religiøs eller en livssynsåpen seremoni. Ikke alle er klar over at det er mulig å ha en seremoni utenom Den norske kirke eller andre tros- og livssynssamfunn.
Mer likhet enn ulikhet med tradisjonell gravferd
Livssynsåpne begravelser har flere likheter enn ulikheter med en seremoni etter kirkens ordninger. Forskjellen består i at ved livssynsåpen seremoni er det ingen krav til salmesang eller fastlagte ritualer. Familien kan fritt velge musikkinnslag, dikt, minneord og annet innhold som gjenspeiler den dødes liv.
– Seremonien kan eksempelvis arrangeres i egne seremonirom, det kan foregå hjemme i stua, på hytta eller ved sjøkanten, sier Svein Arild.
Statistikk fra Den norske kirke viser at nærmere 85 prosent av alle norske gravferder ble arrangert i deres regi i 2021. Andelen nordmenn som kaller seg kristne er langt lavere enn 85%, og det er derfor rimelig å tro at andelen gravferder i regi av Den norske kirke vil gå ned de nærmeste årene. Selv om stadig flere velger livssynsåpne seremonier, er muligheten fortsatt lite kjent i befolkningen mange steder, og derfor kan det ta tid før vi ser de store endringene.
– Når etterlatte står midt i sorgen og i en krevende situasjon velger de en seremoniform som de er kjent med, og vi i begravelsesbyrået er behjelpelige med å finne et passende lokale for seremonien, sier Svein Arild.
Byrågruppen Heder er et fellesskap av familieeide begravelsesbyråer i Norge, og håndterer omtrent 25 prosent av alle dødsfall i Norge. De fleste steder er kirkelig gravferd fortsatt dominerende, men byråene i Heder opplever stadig flere henvendelser rundt livssynsåpne seremonier.
– En begravelse er personlig uansett hvilken form du velger. Derfor legger vi stor vekt på å ha god dialog med etterlatte for å finne frem til deres ønsker for seremonien, og med ulike tros- og livssynssamfunn, som Den norske Kirke, Human-Etisk Forbund og andre, sier Svein Arild.
LA MINNET LEVE: En god nekrolog hedrer den avdøde og kan inspirere dem som leser den.
Hvilke minneord skal du skrive på Facebook eller i avisen?
Kanskje har du en venn, kollega eller bekjent som er død, som du tenker at flere burde få vite om? Enten du vil publisere noe i sosiale medier eller i avisen er det lurt å tenke gjennom hvordan du kan oppsummere og videreformidle et helt liv på relativt kort plass.
– En nekrolog er en fin måte å formidle engasjementet og interessene til den avdøde på. Alle mennesker har en historie det er verdt å fortelle noe om, sier Svein Arild Andås, daglig leder i Andås Begravelsesbyrå.
Enten det er på din egen Facebook-side, i bedriftens intranett eller et tidsskrift er målgruppen mennesker som ikke kjente avdøde. Slik skiller teksten seg fra en begravelsestale eller det du skriver til pårørende.
Men hvordan skriver man en nekrolog?
En nekrolog er en offentlig tekst om en person som er død. Vanligvis bruker man ordet om tekster som står i en avis, men det kan også være i sosiale medier. Nekrologer kalles også minneord. En nekrolog blir vanligvis publisert relativt kort etter dødsfallet.
En nekrolog inneholder alltid navnet til den som er død, og er oftest en liten biografi. Den kan også inneholde historier, dikt eller andre elementer.
Avisene publiserer gjerne nekrologer over kjente mennesker, og noen av disse nekrologene er ferdigskrevne på forhånd. De fleste nekrologene er over «vanlige mennesker». Hvem som helst kan skrive en nekrolog og publisere den på internett. Det er opp til avisredaksjonene hvilke nekrologer de tar inn.
En dødsannonse er en offentlig annonsering av at en person er død, som bestilles av nærmeste pårørende.
– Vi i begravelsesbyrået hjelper de pårørende med å utforme dødsannonse. Dødsannonsen inneholder navn, fødsels- og dødsdato, pårørendes navn og informasjon om begravelsen. Man kan også velge å ta med dikt eller andre tekster. Dødsannonser publiseres i avisen og på minnesiden, sier Svein Arild.
En nekrolog er gjerne skrevet av andre enn nærmeste pårørende. Det koster ikke penger å publisere nekrologer i avisen, slik det gjør for dødsannonser, men avisens redaksjon velger hvilke nekrologer de ønsker å publisere. Nekrologer kan publiseres i sosiale medier, tidsskrifter (gjerne innen feltet avdøde jobbet) og aviser.
– Å skrive en nekrolog er en fin måte å hedre den avdøde på. De fleste pårørende blir glade når noen forteller offentlig om den de var glad i, sier Svein Arild.
En nekrolog bidrar til at personen, dens virke og dødsfallet blir kjent for flere. Dette kan være særlig aktuelt for å løfte frem en persons arbeidsliv, engasjement og interesser. Gjennom dette kan nekrologen bidra til å fortelle en historie som er større enn det enkelte livet.
– I tillegg kan det å skrive være viktig i sorgarbeidet. Når man velger ut de riktige historiene og ordene, tenker man også gjennom minnene man har. Vi ser at mange liker å snakke om den som er død, og reflektere over betydningen av det menneskets liv, sier Svein Arild.
Det er ikke nødvendig eller pålagt at noen må skrive nekrolog.
Å fortelle om den som er død, er en måte å la ettermælet leve videre. I Håvamål, en samling av oldnordiske visdomsord, står det:
Fe dør,
frender dør,
en sjøl dør på samme vis;
men ordets glans
skal aldri dø
i ærefullt ettermæle.
Nekrologer skrives vanligvis ikke av nærmeste pårørende, men venner og kolleger. For offentlige personer kan det være mennesker som ikke kjenner den avdøde.
– Det viktigste er at nekrologen skrives av noen som har noe å fortelle, og som ønsker å skrive en god tekst, sier Svein Arild.
Når flere skriver sammen, kan det fort bli «minste felles multiplum». Det er lurt å hente innspill og få tilbakemeldinger fra flere, og da kan dere godt skrive flere navn under, selv om ikke alle har skrevet nøyaktig like mye.
– «Hvis du ikke har noe pent å si, trenger du ikke si noe i det hele tatt» er en god tommelfingerregel. Det betyr ikke at du skal lyve eller bare skrive positive ting, men du bør tenke deg om hvis det er konflikter, sier Svein Arild.
Hvis du er usikker på om pårørende synes det er greit at du skriver en nekrolog, kan du spørre.
– Det kan være forskjellige hensyn å ta. Noen ønsker ikke oppmerksomhet, andre ganger er det konflikter, og noen ganger er det spesielle ting knyttet til dødsfallet. Rett etter et dødsfall er det mest for de pårørende å forholde seg til. Du kan derfor gjerne vente noen dager før du tar kontakt med det som ikke må gjøres, sier Svein Arild.
Vi har lang erfaring med å hjelpe.
Ta kontakt med oss for flere råd.
Svein Arild Andås viser stolt fram første elektriske bårebil på Sørlandet. Bilen er et viktig
ledd i den grønne satsingen til Andås Begravelsesbyrå. Foto: Kjartan Bjelland /
Fædrelandsvennen
Vi er glad for å kunne presentere Sørlandets første elektriske bårebil! Se hva FVN skriver om bilen og våre tanker om miljø og bærekraft:
Hva gjør et begravelsesbyrå på vei mot økt bærekraft og grønnere profil? Da kjøper de en Tesla, kutter den i to, forlenger den med 80 centimeter og får en utslippsfri bårebil.
Tor Mjaaland
Andås Begravelsesbyrå i Kristiansand har historie tilbake til 1933. Miljø og bærekraft er blitt stadig viktigere, og firmaet får i disse dager overlevert en Tesla begravelsesbil.
Bilen er den første elektriske bårebilen på Sørlandet og nummer fire i Norge. Den har vært gjennom en total ombygging i Tyskland og er nå klar til bruk i hele Agder.
– Vi synes det er viktig å vise en tydelig miljøprofil utad, sier fjerde generasjon i Andås begravelsesbyrået, Ingrid Andås Kolstad. Som gravferdskonsulent og administrativ leder i firmaet har hun hatt spesielt ansvar for miljøsiden og er stolt over å ha vært første byrå i landet med Miljøfyrtårnsertifisering. Det skjedde allerede i 2001 med diplom undertegnet daværende ordfører i Kristiansand, Bjørg Wallevik.
Og da er det naturlig å tenke miljø også når det gjelder firmaets biler. En Tesla Model S er blitt bygget om og forlenget i Tyskland. Bilen er levert av Karmøy Bilsenter, en sentral leverandør av biler til begravelsesbransjen. I en årrekke har firmaet arbeidet sammen med bransjen og utviklet begravelsesbiler for det norske markedet.
Daglig leder og eier i Andås Begravelsesbyrå, Svein Arild Andås, forøvig far til allerede nevnte Ingrid, viser gjerne fram bilen der det meste av ny teknologi er tatt i bruk. Bilen er nesten seks meter lang etter å ha blitt kuttet i to i Tyskland og forlenget med ca 80 cm.
Sammen med eier og daglig leder av leverandøren fra Karmøy Bilsenter, Jan Erik Naley, demonstrerer han hvordan side- og bakvinduer «frostes» og ikke lengre blir gjennomsiktige med et enkelt tastetrykk. Og hvordan det automatisk åpner seg skuffer på siden av bilen der viktig utstyr kan plasseres.
Rolf Ohlrog fra Hamburg-distriktet har vært teknisk konsulent for den avanserte bårebilen og forteller om 15 års erfaring med å bygge biler for norske begravelsesbyråer. Både han og Naley er tydelig på at bransjen har utfordret dem på miljøsiden, men at det er et begrenset utvalg av biler som kan godkjennes som bårebiler. Kravet til bårerommet er at det må være på minimum, 2,25 meter lengde.
– Norge har andre krav og spesifikasjoner enn andre land, derfor må vi tilpasse bilene til det norske markedet, forteller Ohlrog.
Den nye Tesla Model S bårebilen ble nylig presentert på landskonferansen til Virke Gravferd, bransjeorganisasjonen for norske begravelsesbyråer. Og bilen vakte stor interesse der den var utstilt i «Vipers-hallen» i Aquarama sammen med fossile utgaver av andre typer begravelsesbiler.
– Vi er trygg på at den elektriske bårebilen vil dekke vårt behov på en god måte, samtidig som vi profilerer oss som en miljøbedrift, sier Svein Arild Andås, tredje generasjon i firmaet etter bestefar Anton som startet det hele i 1933. I 1943 kom bror til Anton, Thorvald med, og i 1975 overtok faren, Jann Gunnar Andås roret. Dagens leder har vært med siden 1981 og hatt daglig leder-ansvar fra 1999.
Han forteller om et distrikt fra Mandal via Bykle til Grimstads grense, og mener at rekkevidde og gode lademuligheter gjør at bilen vil fungere svært godt. At landskonferansen var et riktig tidspunkt å presentere bilen på, er han tydelig på.
– Hele bransjen er inne i en grønn omstilling, og ett av temaene under konferansen var nettopp bærekraft og «grønn gravferd», forteller han. Nøyaktig pris på bilen har han ikke, men opplyser at rundt halvparten av kostnaden er grunnpris for bilen, den andre halvparten gjelder ombyggingen.
Og datter Ingrid Andås Kolstad supplerer gjerne med litt stolthet over at familiefirmaet lenge har vært opptatt av miljøaspektet:
– Mange kolleger lurte på hvorfor vi lot oss sertifisere som Miljøfyrtårsbedrift for rundt 20 år siden. Velvitende om at det krever en god del arbeid, rapporter om drivstofforbruk, strøm, avfallssortering og mye annet. Og at vi må være offensive og komme med nye tiltak for å beholde sertifiseringen.
Helt nytt er det ikke med elbiler hos Andås begravelsesbyrå. Siden 2012 har de hatt en liten elektrisk personbil som brukes hovedsakelig til besøk for samtaler i hjemmet, pluss andre turer i tjeneste.
– Når vi ser den flotte, nye elektriske bårebilen, er jeg ikke i tvil om at dette har vært en riktig og langsiktig miljøsatsing, sier Ingrid Andås Kolstad.
– At Andås Begravelsesbyrå anskaffer en elektrisk bårebil, er definitivt et viktig signal til resten av bransjen.
Det sier Gunhild Melbø Tajet, daglig leder i byråsammenslutningen Heder. Denne består av 33 selvstendige og i stor grad familieeide begravelsesbyråer rundt i landet. Andås er en av medlemsbedriftene.
– Vi er ingen kjede, men et fellesskap som skal styrke og avlaste byråene med administrative oppgaver, som samlinger for ansatte og ledere, drive sentral markedsføring, lage felles hjemmeside og skape et levende facebookmiljø, sier Melbø Tajet.
Hun forteller at bærekraft er blitt stadig viktigere, men peker også på at det er en bransje som langt fra er blant verstingene når det gjelder miljøsynder.
– Vi har alle et ansvar for å feie for egen dør og gjøre noe med det vi kan påvirke, som energiforbruk, transport og avfallshåndtering, sier Tajet som jobber med å få flere byråer miljøfyrtårnsertifisert.
– Så langt er det bare fire av 33 medlemsbyråer som er sertifisert. Jeg prøver å legge til rette gjennom samarbeid slik at det blir enklere å få til økt miljøfyrtårnsertifisering, sier lederen i Heder, som bruker enhver god anledning til å framsnakke bærekraftarbeidet.
Hun viser til en undersøkelse der folk er spurt om hva som er viktig når det gjelder valg av begravelsesbyrå. 59 prosent svarte tilgjengelighet, 50 prosent pris, og bare ni prosent svarte at byrået må tilby bærekraftig begravelse.
– Spesielt i byene tror jeg denne andelen vil øke i tida fremover. Og da er elektrisk bårebil et veldig synlig signal, sier Gunhild Melbø Tajet, som forsøker å legge til rette for at det blir kortest mulig transport når byråene har felles samlinger.
Foto: Eirik Andresen
Vi har fremdeles lokalt eierskap og like sterk forankring på Sørlandet, men vi er nå med i et større fellesskap. Fra 1. mars 2022 er Andås Begravelsesbyrå AS en del av Byrågruppen Heder, som samler 34 frittstående norske begravelsesbyråer i en felles sammenslutning. Her finner vi faglig fellesskap og samarbeid om utviklingsoppgaver og kompetanseheving.
- Når det heretter også kommer til å stå «Heder» på døren, er det for å vise at vi også er en del av noe større. Det gir trygghet, sier Svein Arild Andås. Den lokale forankringen vil fortsatt være vårt viktigste fortrinn. – Vi er lokalt eid, som alltid, og vår virksomhet vil fremdeles være nær innbyggerne i våre områder.