Hjertelig velkommen til Vårkonsert i Søgne Hovedkirke mandag 17. mars kl. 19.30 Fri entré.
Ta med en venn eller en nabo til en flott, musikalsk opplevelse!

Et personlig og hjertevarmt farvel. Tegning og maling anbefales som en del av sorgprosessen, og kan være spesielt godt for barn. Flere familier ønsker å møtes for å dekorere kisten før seremonien. I seremonirommet vårt kan man samles for å uttrykke seg med farger og maling. Det kan være en vakker stund å ta med seg videre.

Bildene er gjengitt med tillatelse fra familien.

Så gøy å se at Teslaen vår gir grønt utslag! Årets miljøfyrtårnrapport viser at vi har et redusert co2-utslipp på hele 13% sammenlignet med 2022. Det skyldes hovedsakelig at vi kjører mer elektrisk. Det er moro å se at fokuset vårt på miljø gir resultater!

Etter en lang vinter er våren snart på vei. Denne kvelden kan du forvente en variert og innholdsrik konsert, satt sammen for å gi håp - og en hyllest til livet. Len deg tilbake og nyt programmet som fremføres av en gjeng med dyktige musikere:

- Bjøro Hildebrandt, sanger og musiker
- Trond Arntzen, musiker og altmuligmann
- Sofie Fjellvang, sanger
- Andrea Berglihn, fiolin
- Jens Forus, trompet
- Elsebeth Lütcherath, kantor og pianist

Ta med deg naboen, en venn og/eller flere.
Dørene åpner 18.30. Fri entré. Hjertelig velkommen!

Velkommen! Tirsdag 2. april får du gode råd om utforming og vedlikehold av stein fra steinhuggerne selv. Både Eide Stein As og Sørlandsstein as kommer på besøk. 👋 Kom innom mellom kl. 12 - 18, men har du ikke anledning kan du selvsagt bare ringe oss for å sette opp et møte. Velkommen!

Vi har for tiden ingen ledige stillinger. Men du er hjertelig velkommen innom for å slå av en prat, og ev. for å se på mulighetene dine hos oss.
Ta kontakt med vår Daglig Leder Svein Arild Andås. Telefon 916 41 207

På Tangvall vil byrået nå være å finne i andre etasje over Søgne konditori.
- Her er greie parkeringsmuligheter like utenfor, bygget har heis og vi har et kontor som er egnet for den samtalen vi har behov for. I tillegg er vi i nærheten for de som ønsker hjemmebesøk.

Over 400 mennesker møtte opp på Fiskebrygga da Hjertefred ble arrangert søndag 6. november 2022. Flere fortalte om en helt spesiell stemning, og for mange ble det en sterk opplevelse.

Tanken bak arrangementet er å skape en arena for fellesskap for de som har opplevd sorg eller savn, og det er ikke tilfeldig at det foregår på Allehelgensdag. Ved å stoppe opp, kjenne etter og stå sammen, kan vi hjelpe hverandre videre. Med lokale og kjente artister fikk vi en minnerik time med vakre toner, fellesskap og håp. Det var Ingrid Andås Kolstad som stod i spissen for arrangementet, og Andås Begravelsesbyrå som lokal arrangør.

Hjertelig takk til:
Oscar Jansen, Aase Helene Røinaas Aabel, Ella B. Eng, Hilde og Hennie Norbakken, Sharrons Dansestudio, Anniken og Elisabeth, Anne Cathrine, Silje og Mattis, Torun Eriksen og Josefine og Oskar.

Alle som kom kunne nyte en kopp varm toddy og nystekte vafler mens det knitret fra båltønnene.
Tusen takk til alle som kom, velkommen igjen til neste år!

Begravelser etter Den norske kirkes ordning er fortsatt mest vanlig, men stadig flere har blitt klar over muligheten for en livssynsåpen begravelse, og det er blitt mer utbredt. Men hva er en livssynsåpen begravelse?

– Vi er vant å ta regien ved store begivenheter i livet som dåp, konfirmasjon og bryllup, men også for å markere livets slutt. De etterlatte ønsker større innflytelse i utformingen av seremonien som i større grad speiler personen som gravlegges, sier Svein Arild Andås, daglig leder i Andås Begravelsesbyrå.

I Gravferdslovens §1 står det at «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn». Når et menneske dør er det den som har ansvar for gravferden som avgjør om det skal være en seremoni, og om det skal være en religiøs eller en livssynsåpen seremoni.  Ikke alle er klar over at det er mulig å ha en seremoni utenom Den norske kirke eller andre tros- og livssynssamfunn.

Mer likhet enn ulikhet med tradisjonell gravferd

Livssynsåpne begravelser har flere likheter enn ulikheter med en seremoni etter kirkens ordninger. Forskjellen består i at ved livssynsåpen seremoni er det ingen krav til salmesang eller fastlagte ritualer. Familien kan fritt velge musikkinnslag, dikt, minneord og annet innhold som gjenspeiler den dødes liv.

VIKTIG MED GOD DIALOG: Å sette sammen en seremoni ved gravferd kan være krevende, og derfor er det viktig med god dialog for å kunne gi informasjon, råd og praktisk hjelp til gjennomføringen.

– Seremonien kan eksempelvis arrangeres i egne seremonirom, det kan foregå hjemme i stua, på hytta eller ved sjøkanten, sier Svein Arild.

Statistikk fra Den norske kirke viser at nærmere 85 prosent av alle norske gravferder ble arrangert i deres regi i 2021. Andelen nordmenn som kaller seg kristne er langt lavere enn 85%, og det er derfor rimelig å tro at andelen gravferder i regi av Den norske kirke vil gå ned de nærmeste årene. Selv om stadig flere velger livssynsåpne seremonier, er muligheten fortsatt lite kjent i befolkningen mange steder, og derfor kan det ta tid før vi ser de store endringene.

­– Når etterlatte står midt i sorgen og i en krevende situasjon velger de en seremoniform som de er kjent med, og vi i begravelsesbyrået er behjelpelige med å finne et passende lokale for seremonien, sier Svein Arild.

Byrågruppen Heder er et fellesskap av familieeide begravelsesbyråer i Norge, og håndterer omtrent 25 prosent av alle dødsfall i Norge. De fleste steder er kirkelig gravferd fortsatt dominerende, men byråene i Heder opplever stadig flere henvendelser rundt livssynsåpne seremonier.

­– En begravelse er personlig uansett hvilken form du velger. Derfor legger vi stor vekt på å ha god dialog med etterlatte for å finne frem til deres ønsker for seremonien, og med ulike tros- og livssynssamfunn, som Den norske Kirke, Human-Etisk Forbund og andre, sier Svein Arild.

LA MINNET LEVE: En god nekrolog hedrer den avdøde og kan inspirere dem som leser den.

Hvilke minneord skal du skrive på Facebook eller i avisen?

Kanskje har du en venn, kollega eller bekjent som er død, som du tenker at flere burde få vite om? Enten du vil publisere noe i sosiale medier eller i avisen er det lurt å tenke gjennom hvordan du kan oppsummere og videreformidle et helt liv på relativt kort plass.

– En nekrolog er en fin måte å formidle engasjementet og interessene til den avdøde på. Alle mennesker har en historie det er verdt å fortelle noe om, sier Svein Arild Andås, daglig leder i Andås Begravelsesbyrå.

Enten det er på din egen Facebook-side, i bedriftens intranett eller et tidsskrift er målgruppen mennesker som ikke kjente avdøde. Slik skiller teksten seg fra en begravelsestale eller det du skriver til pårørende.

Men hvordan skriver man en nekrolog?

Hva er en nekrolog?

En nekrolog er en offentlig tekst om en person som er død. Vanligvis bruker man ordet om tekster som står i en avis, men det kan også være i sosiale medier. Nekrologer kalles også minneord. En nekrolog blir vanligvis publisert relativt kort etter dødsfallet.

En nekrolog inneholder alltid navnet til den som er død, og er oftest en liten biografi. Den kan også inneholde historier, dikt eller andre elementer. 

Avisene publiserer gjerne nekrologer over kjente mennesker, og noen av disse nekrologene er ferdigskrevne på forhånd. De fleste nekrologene er over «vanlige mennesker». Hvem som helst kan skrive en nekrolog og publisere den på internett. Det er opp til avisredaksjonene hvilke nekrologer de tar inn.

Hva er forskjellen på en nekrolog og en dødsannonse?

En dødsannonse er en offentlig annonsering av at en person er død, som bestilles av nærmeste pårørende.

– Vi i begravelsesbyrået hjelper de pårørende med å utforme dødsannonse. Dødsannonsen inneholder navn, fødsels- og dødsdato, pårørendes navn og informasjon om begravelsen. Man kan også velge å ta med dikt eller andre tekster. Dødsannonser publiseres i avisen og på minnesiden, sier Svein Arild.

En nekrolog er gjerne skrevet av andre enn nærmeste pårørende. Det koster ikke penger å publisere nekrologer i avisen, slik det gjør for dødsannonser, men avisens redaksjon velger hvilke nekrologer de ønsker å publisere. Nekrologer kan publiseres i sosiale medier, tidsskrifter (gjerne innen feltet avdøde jobbet) og aviser.

Å VELGE DE RIKTIGE ORDENE: – Å skrive kan være viktig i sorgarbeidet, sier Svein Arild.

Hvorfor vil man skrive nekrolog?

– Å skrive en nekrolog er en fin måte å hedre den avdøde på. De fleste pårørende blir glade når noen forteller offentlig om den de var glad i, sier Svein Arild.

En nekrolog bidrar til at personen, dens virke og dødsfallet blir kjent for flere. Dette kan være særlig aktuelt for å løfte frem en persons arbeidsliv, engasjement og interesser. Gjennom dette kan nekrologen bidra til å fortelle en historie som er større enn det enkelte livet.

– I tillegg kan det å skrive være viktig i sorgarbeidet. Når man velger ut de riktige historiene og ordene, tenker man også gjennom minnene man har. Vi ser at mange liker å snakke om den som er død, og reflektere over betydningen av det menneskets liv, sier Svein Arild.

Det er ikke nødvendig eller pålagt at noen må skrive nekrolog.

Å fortelle om den som er død, er en måte å la ettermælet leve videre. I Håvamål, en samling av oldnordiske visdomsord, står det:

Fe dør,
frender dør,
en sjøl dør på samme vis;
men ordets glans
skal aldri dø
i ærefullt ettermæle.

en eldre mann med blå skjorte og vest skriver med kulepenn på et ark med en datamaskin ved siden av
INGEN FASIT: Vi er alle forskjellige. Det er derfor heller ingen bestemt måte en nekrolog må utformes på. 

Hvem kan skrive en nekrolog?

Nekrologer skrives vanligvis ikke av nærmeste pårørende, men venner og kolleger. For offentlige personer kan det være mennesker som ikke kjenner den avdøde.

– Det viktigste er at nekrologen skrives av noen som har noe å fortelle, og som ønsker å skrive en god tekst, sier Svein Arild.

Når flere skriver sammen, kan det fort bli «minste felles multiplum». Det er lurt å hente innspill og få tilbakemeldinger fra flere, og da kan dere godt skrive flere navn under, selv om ikke alle har skrevet nøyaktig like mye.

Når bør man ikke skrive nekrolog?

– «Hvis du ikke har noe pent å si, trenger du ikke si noe i det hele tatt» er en god tommelfingerregel. Det betyr ikke at du skal lyve eller bare skrive positive ting, men du bør tenke deg om hvis det er konflikter, sier Svein Arild.

Hvis du er usikker på om pårørende synes det er greit at du skriver en nekrolog, kan du spørre.

– Det kan være forskjellige hensyn å ta. Noen ønsker ikke oppmerksomhet, andre ganger er det konflikter, og noen ganger er det spesielle ting knyttet til dødsfallet. Rett etter et dødsfall er det mest for de pårørende å forholde seg til. Du kan derfor gjerne vente noen dager før du tar kontakt med det som ikke gjøres, sier Svein Arild.

Noen skrivetips for nekrologer

Vi har lang erfaring med å hjelpe.
Ta kontakt med oss for flere råd.

Ta kontakt på vår døgnåpne telefon
38 17 74 50