Familien har ansvaret for å begrave sine døde.
Gravferdslovens § 9 regulerer hvem som har rett og plikt til å sørge for gravferden.
”Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for egen gravferd. Erklæringen skal være underskrevet og datert. Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste rett til å besørge gravferden: ektefelle / samboer som har levd i ekteskapslignende forhold, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken.”
Nei, men politiet kan forlange obduksjon av avdøde.
Ja, det er de pårørende som bestemmer begravelsesformen. Skal det være medvirkning av prest så skjer det på trossamfunnets premisser.
Nei, dette bestemmes av familien ved gravferdsansvarlig. Men alle som arbeider med mennesker i sorg anbefaler åpenhet ved dødsfall.
Vår norske tradisjon tilsier sømmelig antrekk i mørke farger. Andre kulturer har andre tradisjoner.
Ja, det kan de. I dag er det vanlig at barna er med når det er dødsfall i nær familie, men det bør på forhånd gis god informasjon om hva som skal skje. Spesielt bør senking av kisten nevnes.
Den nærmeste familien kommer gjerne en stund før de andre og setter seg på de første benkeradene.
Den som gir krans eller blomster fremsier gjerne en kort hilsen og kransen legges deretter ned, gjerne på båren.
Det avhenger av materialet i kisten. Vanligvis mellom 35 og 50 kilo.
Det er vanlig med seks bærere, men man kan og være fire.
Det finnes ingen skrevne regler for minstealder. Familien avgjør dette ut i fra situasjon og relasjon.
Familien bestemmer dette. Nære venner / naboer? Om nødvendig kan Andås skaffe bærere.
Ja, det er vanlig. Om familien ikke gjør det, vil Andås gjøre det i etterkant.
Som hovedregel skal kisten senkes helt ned. Dette er en del av kirkes gravferdsliturgi. I dag er det vanlig de fleste steder at det senkes manuelt, med tau.
Alle nye graver merkes med kors og navn i påvente av at et permanent gravminne kommer opp.
Familien har ansvaret for dette. Avtale om videre stell kan avtales med kirkegårdskontoret. Andås kan være behjelpelig med dette.
Flagget heises til topps og senkes deretter til halv stang. Man kan flagge på halv stang den dagen dødsfallet finner sted og i flere dager om man ønsker det. Når begravelsen har funnet sted skal flagget heises til topps for å hedre avdøde.
Vanligvis cirka to måneder. På noen kirkegårder er regelen lengre.
I følge norsk lov må askeurne settes ned på godkjent gravplass. Dispensasjon gis til askespredning. Asken kan ikke deles, så man må velge enten gravplass eller askespredning.
Vanligvis møter de aller nærmeste og bevitner at urnen settes i grav. Om ønskelig møter Andås på familiens vegne. Vanligvis ingen seremoni.
Ja, alle dødsfall må meldes til skifteretten. Vanligvis gjør Andås dette på vegne av familien. Familien må etter begravelsen kontakte lensmann/skifterett innen det har gått 60 dager etter dødsfallet, for at det kan utstedes skifteattest / uskifteattest.
Andås varsler alle instanser som må varsles for at gravferden skal kunne gjennomføres. Melding går også til folkeregisteret, NAV, off.lege/ helserådet.
Et dødsfall innebærer forandringer overfor en rekke instanser. Telefonselskap, strømleverandør, digitale medier, bank, forsikring, postverket, foreninger, NRK, borettslag/husvert, Hjelpemiddelsentralen, tannlege, fastlege, biltilsynet, ulike abonnement . Andås kan fremskaffe dødsattest hvis dette trengs. Andås tilbyr tjenester for kontroll / sletting av profiler på sosiale medier.